POLEN DEL 2

Et sted kan man jo begynne når man har bestemt seg for å være mere aktiv; man kan legge ut oppfølgeren til sitt tidligere "Polen del 1"-innlegg som legger tydelige hint og forventninger til en del til. Og her er den andre delen.

                    





















                    





                    

Q. Hva synes du?

POLEN DEL 1






                    



















                    

                    





                    

                    

(Self-promotion-alert!): Hvis du vil lese hvordan jeg har hatt det kan du alltids klikke eller touche deg inn på instagrammen min hvor du finner et lite humoristisk sammendrag fra hver dag. Link finner du her. Noen flere bilder kommer i en annen pulje. Tenkte å dele det opp i to deler så innlegget ikke ble en kilometers scrolling i nedoverbakke.

Hva synes du?

IN THE STREETS OF FLORIDA



                    

                    

Q. Hva synes du?

UNIVERSAL STUDIOS ORLANDO

59 redigierte bilder fra Universal Studios. Hvordan skal jeg gjøre dette? Blir litt mye å poste bilde på bilde nedover. Dere får nøye dere med mine blinkskudd, ihvertfall foreløpig. Lenge siden jeg har tatt så mange bilder på en dag. Kan ikke huske å ha tatt så mangen bilder av skilt heller. Gøy.

































Q. Hva synes du?
Q. Har du vært i Universal Studios før? 

JW MARRIOTT















Q. Hva synes du?

POLEN DAG 4

Vi sto opp, spiste frokost og dro så av gårde til Saltgruvene. Jeg var faktisk ikke selv helt sikker på hva jeg så for meg. Men så kom vi dit, og måtte vente på å få guide, biletter og litt sånn. 


Vi fikk se i en liten saltkiosk, der de også solgte is. Jeg måtte jo bare ta bilde av modellen.


Vi fikk ned 800 trappetrinn fordelt på 54 etasjer. Sånn så det ut når vi kikket ned mellom gelenderene. Jeg ble faktisk ikke svimmel eller noe, bare facinert, haha!


Ikke vet jeg hva dette betyr.


Disse skulpturene er da altså laget ut av rent salt! Egentlig synes jeg bare saltet som var på veggene, gulvet og i taket lignet på fin, glatt stein.


Mens noe av saltet så slik ut, og jeg husker ikke helt hva det var som gjorde forskjellen...






Til og med flisene på gulvet var laget av rent salt!


Dette var egentlig helt sykt! En hel katedral inne i gruvene, med skulpturer, vegger, tak og gulv av salt! Man kan faktisk gifte seg der inne den dag idag. Bare ring og bestill eller noe, haha.




Til og med perlene i lampa var av salt!













Vi så bare 2% av hele gruva! Og vi gikk i kanskje to og en halv time! Det var til sammen hele 300km med ganger. Herregud, helt utrolig! Vi slapp heldigvis å ta trappene opp igjen, vi ble klemt inni en trang heis. Så dro vi til byen i Krakow.



Vi kikket litt i gatene før vi dro til kjøpesenteret Galeria.







Dette bildet tok Andrè i klassen min. Det morsomme er at mens han hadde kameraet mitt, gikk jeg rundt og var helt fortivlet, for jeg trodde jeg hadde glemt det et sted. Fysøren så redd jeg var. Etter at de ringte og sa at de hadde det følte jeg meg så sykt lettet, men samtidig passe dum - jeg ga det jo til ham selv...


Må bare sitere vitsen til Inga i kassen min: "Unger lærer tidlig å gå med skinn"

På kvelden hadde vi folklore og mat på Hotel Artur der de andre sov. Der var det noen som danset typisk polsk folkedans og spiste musikk. Og så måtte vi være med å danse. Hehe, alle gikk i en ring, i midten ble det lagt ned to små duker. Så skulle en av oss finne oss en vi var glad i, begge skulle sette seg på kne, og så "kyssehilse" på begge kinnene. Alle tok vennene sine eller kjærestene for de som var så heldige. Mens jeg fikk panikk og valgte... mamma. Haha! Hun var nemlig med på turen.

Etter dette dro vi tilbake på hotellet, og la oss ganske kjapt, for klokka var mye, og vi var ganske trøtte.

Q. Har du noengang vært i byen Krakow?

POLEN DAG 3

Tror dette var dagen alle gruet seg mest til. Vi visste hvor sterke ting vi kom til å se, og hva vi ville oppleve. Jeg fikk en klump i halsen bare når vi var på vei til Auscwitz (konsentrasjonsleir). Dagen ble kalt "Ondskapens dag".  Mens vi satt i bussen på vei bort dit var det litt trist stemning. Så kom vi dit, og det var egentlig bare helt uvirkelig.


Skiltet forran på hovedporten.




Den var så alt for stor.









Dette var inni en av brakkene. Her sov de 10-12 personer i hver seng! Da snakker vi ikke hele greia, men 10-12 i hver køye! De som var heldigst fikk sove øverst, fordi det var mye sykdommer i leiren, og dermed var det ikke gøy å sove nederst, hvis noen i de øvre køyene hadde oppkast eller diarè. Hærregud, stakkars folk!


Her ser du nedover, brakke på brakke på brakke. Leiren var uendelig stor.


Her gikk de altså på do. Det var ikke mye privatliv å få der. Vi ble også fortalt at stanken der inne var nesten helt uutholdelig, og derfor var det ingen SS-offiserer som ville gå inn dit å sjekke. Derfor ble det ansett som en god jobb å tømme doen, til tross for at det faktisk var en møkkajobb. Dessuten fikk man tak over seg, noe som var en fordel om vinteren, og man fikk bruke doen så ofte man ville. De andre fikk kun lov å gå inn en gang om morgenen og en gang om ettermiddagen. Ble de sett der inne flere ganger kunne de bli drept.


Pipene du ser i bakgrunnen her var brakker en gang også. Men de ble revet av tyskerne når de innså at krigen var tapt.


Dette bildet tok jeg i leiren, og så fant jeg et bilde på google som var tatt på den tiden. Jeg la det ut på facebook, og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. Mange synes bildet var veldig stert, men det var det som var meningen. "Skyggen av de offerene"






De som gikk på denne veien levde sine site minutt. Her ble de sendt rett til gasskamrene og krematoriene.






Gasskammeret og krematoriet som lå i ruiner.




Kloakkannlegget.








Etterpå hadde vi minnestund på minnemarkeringen. Vi la ned blomster, og to stykker leste dikt. Så gikk vi tilbake i bussen igjen.








Her spiste vi da lunsj, og etterpå kjøpte vi oss en liten is til dessert:





Så skulle vi inn i Auschwitz 1. Dette hadde før vært en millitærleir, som da ble bygget ut under II verdenskrig. Jeg synes egentlig at det lignet litt mere på en liten landsby, så det at så grusomme ting hadde foregått der var vanskelig å fatte.




Her var slagordet "Arbeit macht frei" som vi hadde hørt om før. Det ble på norsk "Arbeid gir frihet" noe som ikke stemte i det hele tatt. Det fant fangene fort ut.





Vi gikk inn i en bygning. Jeg visste ikke helt hva vi skulle se, men plutselig rundet jeg et hjørne, og da ser jeg gjennom et utstillingvindu... masse hår. Hår som ble klippet av de siste fangene før krigen sluttet. Og det var søren meg ikke lite heller! Det var en lang rad med digre hauger like høye som meg omtrent! Når jeg så det, og skjønte hva det var, fikk jeg en sykt vond klump i halsen. Det var 1950kg med hår! Tenk deg! Nei, det klarer du nok ikke, med mindre du har vært der selv en gang. Helt utenkelig. OG DET VAR KUN SISTE REST! Det var ikke lov å ta bilder der inne, så jeg lot så klart være.


Her ser vi det som ble kastet inn i gasskamerene. Fangene ble fortalt at de skulle dysje, og de ble derfor tvunget til å kle seg nakne, og så presset de så mange inn i gasskammeret som overhodet mulig. Så ble dette kastet ned gjennom luker i taket. Ved 15 grader celcius gikk det over til gassform og fangene ble dermed kvalt av sin egen kroppsvarme, som da forårsaket at dette ble til dødelig gass.


Så sykt mange brillepar! Og alle er prikk like! Det som gjør dette helt ubegripelig er at dette kun var siste rest som SS ikke klarte å kvitte seg med før krigen var slutt. 




Proteser, krykker, etc.




Herregud, det var et langt rom, og hele veggen var fyllt med alt dette. Helt fra døren til veggen. Kan ikke engang forestille meg hvor mange folk du kan regne på kun hvert par sko.


I begynnelsen tok de bilder av alle som ble sendt dit. Men etterhvert kom det så mangen at de ikke hadde kapasitet... Se på ansiktene deres. Ingen glede, men fortvilelse og frykt. Jeg har ikke ord. 


"The wall of death". Her ble flere tusen folk henrettet / skutt. Her hadde vi også minnestund.






Krematoriene var helt uvirkelige å se. Her brant de lik. UFFUFFUFFUFFUFF!




Så var vi endelig ferdig i begge konsentrasjonsleirene. Vi spiste middag, for klokka hadde allerede blitt en del. Så dro vi til i en eller annen bygning kalt "Centrum Dialogu". Der skulle vi ha temakveld. En som het Arne Eilersen fortalte om faren sin, litt barndomsopplevelser fra den tiden, og sånt. Egentlig veldig intressant og litt morsomt å høre på. Han fortalte ikke bare om dønn alvorlige ting.

Etter det dro vi tilbake på hotellet vi sjekket inn på igår. Resten av kvelden kunne vi gå på en bensinstasjon å kjøre oss litt snacks, og eller bare slappet vi av på rommet.

Hvis jeg skal være helt ærlig, så ble ikke denne opplevelsen fullt så trist som jeg hadde trodd. Selvfølgelig var det grusomt å se, men jeg fellet ikke en eneste tåre. Vi fikk for det meste høre om fakta og statestikk, og det gir ikke fullt så sterkt inntrykk som det ville gitt hvis vi hadde fulgt folks historier. Da hadde jeg grenet, det er jeg sikker på. Guiden våres var kjempeflink, men hun hadde såvidt jeg vet ingen relasjoner til det som skjedde. Men som sagt, det var grusomt å se, og jeg tror ennå ikke det har gått opp for meg hvor fæle ting jeg egentlig har sett.

Q. Har du noengang besøkt Auschwit eller noen konsentrasjonsleir?

POLEN DAG 2

Etter en god natt med deilig søvn var det opp og stå for å kle på seg, stelle seg litt, pakke og gå ned for å spise frokost med de andre. De første dagene gikk det egentlig veldig greit å stå opp. Jeg gledet meg ihvertfall veldig til en lang ny dag med den herlige gjengen.

Etter å ha spist frokost og sjekket ut av hotellet, dro vi avgårde i bussen klokken 8. 

Vi stoppet på en resturang i Polen som var veldig koselig. Minnet deg egentlig om en gammel koselige stue. Her fikk vi servert suppe og kjøtt. Damene som serverte oss gikk rundt i lange røde skjørt med blomstermønster på. Egentlig en veldig koselig plass.

Så gikk turen videre til hotellet i Polen som vi skulle bo på.



Vi hadde selvfølgelig noen pauser underveis, da vi kunne gå innom en butikk eller bensinstasjon for å få oss noe å spise. Og da snakker vi for det meste om MacDonalds og egentlig for det meste litt usunn mat. Jajjjaja, er man på tur så er det lov!





Har egentlig ikke så forferdelig mange bilder fra denne dagen, når det eneste vi gjorde egentlig var å kjøre buss. Vi koste oss ihvertfall på bussturen da. Hele bakerste raden til meg og Elisabeth ble fullt med koselige klassekamerater. Jeg sov også en del. Og det ble i tillegg satt på to filmer som hadde med å gjøre med andre verdenskrig og det vi skulle se i morgendagen. Nemlig Auswitch og konsentrasjonsleirene - det jeg tror alle gruet seg mest til. Klokken ni kom vi på hotellet, og da sjekket vi inn og spiste deilig kvelds på hotellet vi nå skulle sove på i tre netter.

Q. Har du vært i Polen på klassetur?

POLEN DAG 1

Endelig var dagen vi hadde ventet på mere enn to år her. Vi sto alle klare på parkeringsplassen til ishallen klokken halv tolv lørdags kveld. Alle var klare for å dra. Vi satte oss på bussen, og kjørte avgårde til Polen. Jeg og Elisabeth klarte utrolig nok å booke bakerste rad helt for oss selv, selv om det kom og gikk folk derfra hele tiden.

Etter cirka åtte timer med kjøring midt på natten kom vi til Kristiansand, hvor vi skulle ta danmarksferja. Bussen stoppet, og vi kunne gå ut og lufte oss litt før vi skulle gå om bord. Jeg satt på et teppe ute midt på asfalten og spilte kort med noen fra den andre bussen med to andre klasser fra den samme skolen. Det var koselig.

Så gikk vi inn der vi skulle vente på billettsjekk for å komme ombord. Der ble det venting, og litt køståing.

Omsider fikk vi gå ombord gjennom en lang gate, og da var det den soloppgangen.

Så var vi ombord. Jeg ble med Elisabeth og noen av guttene i klassen ut og opp på dekk. Der var det helt herlig til tross for litt grått vær.









Etterhvert gikk skyene sin vei igjen.



Så var det avgårde igjen i bussen. Vi hadde nå kjørt i ett strekk (hvis du regner med danmarksbåten) siden vi dro avgårde klokka halv tolv. Da var det jo klart at vi ble veldig trøtte. Jeg sov en god del på bussen, men det skulle ikke så mye til før jeg våknet nå og da. Takk og lov for at jeg hadde lua mi, for jeg våkna nemlig av at jeg ble tatt bilde av;

Så var vi kommet til grensa mellom Danmark og Tyskland. Her stoppet vi for å kjøpe oss noe å spise, og selvfølgelig for å kjøpe litt snop. Jeg kjøpte ikke så mye, siden vi skulle innom på hjemveien og. Men jeg kjøpte meg en brus og noe snacks. I tillegg til lunsj selvfølgelig, og du kan kalle det det. Hamburger og pommes frites med noe som smakte negelelakk på. Mett ble jeg ihvertfall uansett da. De fleste av oss levde vel egentlig på all mulig drittmat de første dagene, før vi roet det en smule ned. Etter pausen på grensa var det bare å dra avgårde igjen.





Vi hadde forresten en helt fantastisk reiseguide som het Siw. Kjempekoselig dame!

Cirka klokken ni på kvelden kom vi til hotellet. Et skikkelig alpinhotel med en gigantisk kunstig slalombakke. Det hele minnet deg om en fjelltur. Der fikk vi mat. Ikke alle tiders, men det kunne aksepteres. Jeg skulle gjøre et forsøk på å være sunn, men så lå det masse moll i salaten, så da skulle det ikke mye til før det ble gitt opp. Her kommer det obligatoriske selfiebildet på badet på hotellet;

Etter et laaangt døgn med lite søvn var det godt å legge seg. Bussturen var egentlig utrolig koselig og sosial. Elsker å være på tur med klassen, de er verdens herligste gjeng.



Dag to kommer imorgen hvis jeg får tid.

hits